• Home
  • /Maraton
  • /En reiseskildring fra New York City Marathon

En reiseskildring fra New York City Marathon

Av Elin Stavnes, Lshdb medlem og Achilles Norway deltaker

Gruppen samlet ved avreise til New York.
Lshdb medlemmer som deltok var fra venstre. Arne O. Løvik, Elin Stavnes, nr. 6 fra v, Bedir Yiyit, nr. 8 fra v. og Erik Nilsen nr. 9 fra v. De andre personene er Achilles deltakere og tolk/ ledsagere.

«It will move you»

– Var slagordet til New York City Marathon. Hvem blir ikke merket av dette fantastiske opplegget? Før startskuddet smeller, synges både den amerikanske nasjonalsangen og New York, New York av Frank Sinatra.
Det sendes æres-hilsener til armeen, vendt mot det amerikanske flagget, og en formasjon av helikoptre fløy lavt over oss.
Startskuddet går og folkehavet bruser av sted over den første broen fra Staten Island.
For oss som løp for Achilles, startet eventyret lenge før dette. Ja, tenk at vi som funksjonshemmede ble løftet så høyt og fram. Alle som ville, kunne bo på samme hotell, helt sentralt ved Macys (shoppingsenter, må vite!) og ikke minst Madison Square garden. Her kunne vi se ishockey-laget New York Rangers og Mats Zuccarello spille kamp bare ved å gå over gata og inn i hallen! Stort hotell, men vi møtte hele tiden andre Achilles-utøvere og det var alltid hyggelig å høre hvilke land de kom fra.

To dager før løpet hadde Achilles International pastaparty på hotellet. Her kunne vi møte de amerikanske ledsagerne våre, bli kjent med flere og hygge oss. Priser ble også utdelt og Bedir Yiyit vant «Ted og Betsy Rogers pris» for sin innsats med Achilles Norway, som har vokst de siste årene og som kan tilby flere aktiviteter både om sommeren og vinteren.
Dagen før løpet ble alle Achilles-deltakerne påspandert en lunsj. Hvert land fikk en tilmålt tid der vi kunne hygge oss med mat og drikke. Dick Traum som var den første amputerte som fullførte New York City Marathon med protese og som grunnla Achilles, og er selvutnevnt president i dag, kom og snakket med oss. En svært hyggelig kar som alltid lytter interessert til andre og alltid har en spøk på lur. Han mente at siden jeg var hearing impaired, så var han hairing-impaired.

Så kom endelig dagen da vi skulle løpe. Achilles-deltakerne ble transportert i egne busser med politieskorte.
Jeg fikk gåsehud da vi gikk av bussen og alle de andre maratonløperne som allerede hadde vært der i mange timer, noen hadde sikkert sovet der også, stod langs veien og klappet for oss når vi gikk inn til vårt eget startområde. Jeg var så heldig og fikk høre; Elin! Jammen stod en av ledsagerne fra funkistreningene på Bislet der også. Jeg fikk en god klem før vi ønsket hverandre lykke til!

Inne på startområdet ble det tid til å ønske håndsyklistene, deriblant Achilles-presidenten Dick Traum, lykke til før de suste av sted. Så var det bare tiden av veien til å ta lagbilde, ordne løpetøyet og legge planen klar for løpet med ledsagerne, før vi plutselig stod på startstreken. Endelig var vi der! Et halvt år med forberedelser med mine to spreke tolker og enda sprekere frivillig ledsager fra Norge. Å, for et fellesskap vi har bygget oss opp, selv om jeg møtte motgang med en eviglang forkjølelse. Vi hadde også hyggelig kontakt med min amerikanske ledsager Jon Romeo på mail. Han viste seg å være en alle tiders hyggelig fyr med god erfaring som ledsager i maraton. Vi lærte ham et norsk ord underveis, «hump»! Så da slapp jeg å snuble underveis.
Skal du bare løpe en maraton, så kan jammen New York City Marathon anbefales! Løypen er helt utrolig. Du får en fantastisk sightseeing gjennom byens 5 bydeler. Folk heier på deg, vil gi deg «high five», deler ut vann, papir og bananer, synger og klapper. Til og med ortodokse jøder som ikke er opptatt av trening, dukker fram og klapper for deg. I år så jeg at de til og med spilte i et band for oss.

Over bruene blir det ganske stille, den lange seige brua før du kommer inn i Manhattan kan være særdeles brutal, men for en belønning du får når du kommer inn til folkehavet i Manhattan! Da er det bare å smile, kose seg og lese alle plakatene. I år brant jeg av litt for mye krutt her, så etter 28 km ble turen litt tyngre, men jeg var ikke alene. Måtte finne min egen rytme, gikk og jogget gjennom
siste etappe i Central Park. Så da vet jeg hva som må forbedres til neste år.

Det var helt utrolig å komme til mål. Kjenne medaljen rundt halsen. Jammen klarte jeg å gjennomføre i år også. Utrolig takknemlig for teamet som jobbet for meg. En felles reise og opplevelse vi kommer til å leve lenge på. I egen avdeling for Achilles-medlemmer fikk jeg en varm kappe, mat og mitt eget tøy.

Om kvelden feiret vi i Achilles Norway oss selv. Alle var så fornøyde. Så mange opplevelser og minner. Vi var mange forskjellige deltakere, med forskjellige mål.
Svein Erik Hansen trosset en skade men gjennomførte med godt humør med sine norske og amerikanske ledsagere, som han også løp med i fjor og som selvsagt skal løpe sammen igjen neste år. Erik Nilsen har også planer om å komme tilbake neste år.

Han har hatt en utrolig utvikling siden han bare for noen år siden bestemte seg for å trene skikkelig. New York City Marathon var hans aller første maraton. Unni Mortensen var også debutant, en konkurrent jeg fryktet under løpet og vi kommer til å knive masse framover, gøy! Jonas Andersson, en utrolig hyggelig kar fra den andre siden av grensen, kom for å sette personlig rekord. Dette greide han og han løp fort! Bedir Yiyit løp for 10. gang og er virkelig på vei tilbake etter ryggoperasjonen. Og sist men ikke minst, evigunge Arne Olav Løvik. En maratonløper som har vært med på både Paralympics og OL for døve, men han har aldri løpt New York City Marathon før. Han er allerede i gang med å trene seg opp til neste års løp i New York. Noen vil forbedre tidene sine mens andre er med for opplevelsens skyld. Amerikanerne spør ikke om tider. Du er en helt om du har gjennomført. Du får så mange gratulasjoner. Totalopplevelsen er så sterk, det kan ikke beskrives, bli med og nyt!

I tillegg til dette hadde vi med oss en flott gjeng med ledsagere og tolker fra Norge. Flere av disse stiller opp år etter år. Vi er utrolig takknemlige for det dere gjør og at dere vil dele denne opplevelsen sammen med oss! En stor takk også til Achilles Norway som la til rette for at vi kunne reise og gjennomføre denne store begivenheten.

Facebook
Google+
http://www.achillesnorway.no/2018/05/en-reiseskildring-fra-new-york-city-marathon/
Twitter
LinkedIn